Basketballens fødsel

Dr. James Naismith var gymlærer ved Springfield College (universitet) da han fikk i oppdrag av Dr. Luther Gulick å lage et innendørs spill som skulle gi mulighet for atletisk utfoldelse for studentene også som vinteren. Naismith fant ut at han ville lage et ikke-voldelig spill som ville fremheve ferdigheter og ikke rå styrke slik som amerikansk fotball eller lacrosse.

Han ville bruke en stor ball slik at man ikke trengte andre redskaper for å slå den rundt slik som balltrær og rackerter. Dette anså han nemlig som våpen. Ballen måtte også være så stor at det ikke gikk an å bare gjemme den under armen og løpe av gårde med den slik som i amerikansk fotball. Det skulle ikke være lov å løpe med ballen, dermed ikke lov med takling som ville føre til slossing, blod og brukne bein...

En ting gjenstod ennå: et mål. Naismith ville ikke bruke noe fotball mål, for da så han for seg brutal slossing foran målet. Det måtte altså være noe oppe i høyden. Han fant ut at det skulle være et horisontalt mål montert over hodene på spillerne, slik at ballen måtte kastes i en presis bue for å treffe.

Dagen kom da spillet skulle testes med klassen. Naismith spurt vaktmesteren om han hadde noen bokser han kunne bruke. Vaktmesteren kom tilbake med to fersken kurver som var ca. 15 inch i diameter (38 cm). Naismith spikret dem opp på rekkverket til tribunen i gymsalen, en på hver side, ca 10 fot over bakken (3,05 m over bakken, som er dagens høyde på basketball kurvene). Den første basketball kampen i historien var klar til å spilles, i desember 1891.

Den første kampen ble spilt med 9 spillere på hvert lag (alle på banen på en gang). Naismith mente dette var det mest perfekte antallet, men sa også at det kunne spilles med alt fra 3 til 40 spillere på banen på en gang. Dette er noe ganske annet enn dagens 5 spillere på hvert lag!
Det var ikke no hull i bunnen av kurvene. Det var ingen plate bak. Det fantes ikke noe 10-sekunders linje (midtlinje), ikke noe 3-sekunders regel, ikke no backcourt og ingen kantlinjer. Det var ingen straffer, men hvis det ene laget feilet 3 ganger på rad fikk det andre laget et poeng (et mål var verdt et poeng i starten).

I de 13 opprinnelige reglene ble det heller ikke tatt hensyn til dribbling av ballen. Dette var noe spillerne selv fant ut at var mulig. Ved liksom å ”miste” ballen en liten stund kunne de bevege seg rundt på banen uten å bryte reglen om ikke å gå eller løpe med ballen. Dette ble til dribbling.

Noe ganske utenkelig for dagens basketballspillere er at i begynnelsen ble ballen satt i spill igjen ved hoppball på midten etter hver scoring. Ikke overraskende ble denne regelen eliminert i 1936 for å speede opp spillet og øke antallet poeng.

Kilder:
-Naismith Memorial, Basketball Hall of Fame
-Dr. James Naismith Foundation

Skrevet av Cecilie Fritzvold, 28/06/2004 kl. 21:28